Medisiner, salver og barneleker. Stuebordet har fått nye oppgaver og fylles med nødvendig utstyr for å komme best mulig gjennom dagen. Kaotisk, men med kontroll og hensikt. På sin faste plass foran tv-en sitter den 10 år gamle gutten stille og rolig, dypt fokusert i historiene som utspiller seg på skjermen. Carina sitter i sofaen og forbereder medisiner, alltid med ett øye på sønnen. På golvet rundt en tom rullestol og et robotisert mobiliserings- og rehabiliteringshjelpemiddel, løper familiekaninen Kevin ivrig og nysgjerrig. Det er en helt vanlig ettermiddag hos familien i Trondheim – i en uvanlig hverdag.

Jeg var så redd for å miste han

Allerede da Mattis var rundt 1 år gammel begynte Carina å tenke at noe ikke var som det skulle med sønnen. Etter flere runder hos leger og spesialister var det tydelig at Mattis ikke var som alle andre, men ingen kunne fortelle hva som var galt med han.

– Jeg var i sorg, jeg var så redd for å miste han, så redd for at han skulle dø av det, forteller Carina om den første tiden sammen med sønnen.

Den ungen mammaen er alvorlig i blikket og det er tydelig at det fortsatt er sårt å snakke om. Mattis har aldri fått en diagnose, men er multifunksjonshemmet og trenger hjelp hele døgnet. Lenge gikk Carina alene med ansvaret og arbeidet med sønnen, utenom de få dagene han var på avlastningsbolig. Men etter mange år med våkne netter, redsel for sønnen sin helse og følelsen av å ikke strekke til både hjemme og på jobb, sa det stopp for Carina.

 

Carina og Mattis er takknemlige for hjelpen de har fått, og ønsker at flere skal benytte seg av tilbudet.

Kunne ikke fortsette slik

– Det var helt grusomt, starter hun med et sårt blikk før hun tar en pause for å prøve å hente seg inn.

Man hører bilene som passerer huset og Mattis som ser på TV, mens Carina fortsetter å uttrykke hvor vondt og alvorlig situasjonen var. Hun hadde forstått at det ikke kunne fortsette slik lengre og at hun trengte hjelp for å gi sønnen livet han fortjente. Men å sende Mattis flere dager på avlastningsbolig var det siste hun ønsket.

-Han er en liten gutt, han skal ikke bli straffet fordi han er syk. Men jeg var redd for fremtiden, hva skal skje?

Hun kikker bort, prøver å holde igjen følelsene, men forgjeves. Carina gråter.

– Hvordan skal vi klare oss? Hvordan skal jeg få til dette alene?

Ønsket om et godt og verdig liv

Mio er en av Norges største leverandører av hjemmesykepleie, hjemmehjelp og brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Hver eneste dag gir de mennesker et tryggere, mer meningsfylt og bedre liv. Dette ble redningen til Carina, og etter en rask prat med Mio forandret hele livet seg.

– Hverdagen etter at vi fikk BPA-assistenter har vært helt magisk. Jeg har nå mulighet til å fortsette i jobb, få lov til å sove hele natten og kan alltid være sikker på at Mattis har det godt. Og så får jeg ha sønnen min hjemme hos meg, sier Carina med et smil om munnen.

Med BPA kan barn med nedsatt funksjonsevne vokse opp sammen med familien og gradvis ta mer ansvar for eget liv og selvstendighet. Dette fører til en bedre hverdag for hele familien og gir større fleksibilitet for alle.

Med BPA fra Mio er det du selv som definerer hvem som skal bistå, når du trenger bistanden og hvordan den skal gjennomføres. Mio er da arbeidsgiver for assistentene dine og skal bidra til at du får den assistansen du selv har behov for.

Med BPA fra Mio er det du selv som definerer hvem som skal bistå, når du trenger bistanden og hvordan den skal gjennomføres. Mio er da arbeidsgiver for assistentene dine og skal bidra til at du får den assistansen du selv har behov for.

– Beste jobben jeg har hatt!

Etter at Carina kontaktet Mio har hun hatt flere assistenter som alle har blitt en del av familien.

– Å jobbe som assistent i Mio er utrolig givende og spennende. Jeg elsker å få lov til å hjelpe med å gjøre hverdagen til Mattis og Carina litt lettere, forteller Maria Øwre smilende.

Hun var en av de første assistentene til Carina og har blitt godt kjent med familien og Mattis på kort tid. For henne handler det meste om å gi Mattis et verdig liv og å avlaste Carina.

– Mye av jobben handler selvsagt om det sosiale, det å være sammen med Mattis og passe på at han har det godt. I tillegg er det mye stell og annet som må til i hverdagen, fortsetter hun og legger til at dette er den beste jobben hun har hatt.

Maria er student i Trondheim og har tidligere hatt flere andre jobber, men forteller at ingen har vært like givende som denne.

– Jeg gleder meg til å gå på jobb hver gang og føler virkelig at jeg får bidra til å gjøre en forskjell for Carina og Mattis!