Møt vår BPA-rådgiver Lene

Lene Cecilie Brurås (38) er bosatt i Fyllingsdalen rett utenfor Bergen sentrum, og har vært arbeidsleder i sønnen Evens BPA-ordning siden 2020. Even er 9 år gammel, går i tredje klasse, og sitter i rullestol.

Lene kan bistå andre med sin erfaring, hun vet hvordan det er å være løvemamma og alt det ekstra arbeidet det medfører. Hun vet hvordan det er å forholde seg til mange instanser, og kan ikke få uttrykt nok hvor mye BPA betyr for Even og resten av familien.

En ekstra hektisk hverdag

Hverdagen er hektisk for enhver barnefamilie. For Lene og mannen Espen var det få muligheter til å gjøre ting sammen, da en av dem til enhver tid måtte være med Even.

– Når du har et funksjonshemmet barn blir den fort litt ekstra hektisk, med lite egentid og muligheter til å være sosial og dyrke egne interesser for de voksne, forteller Lene.

Best å bo hjemme

Lene og Espen fikk lite informasjon om BPA da Even var liten, og kommunen nevnte det heller ikke som et alternativ. De mente at det beste for alle ville være avlastning for foreldrene og institusjon for Even.

Lene hørte om BPA via nettverk og sosiale medier. Hun og mannen bestemte seg for å søke BPA, fordi de mener at Even har best av å bo hjemme og være med sine foreldre og søsken selv om han har en funksjonsnedsettelse og et medfølgende hjelpebehov. Familien tok utgangspunkt i de avlastningstimene de allerede hadde via hjemmesykepleien, og ba Bergen kommune om å få disse omgjort til BPA slik at de som foreldre kunne ta mer kontroll over avlastningen.

Bestemme selv

-BPA er viktig fordi det er et likestillingsverktøy og gir den som trenger det muligheten til å leve ett selvstendig liv og bestemme selv, sier Lene. Even vil alltid være avhengig av hjelp, og med BPA tidlig vil han lære verdien av det verktøyet han har fått. BPA gir oss muligheten til å leve et tilnærmet «vanlig» liv. Det gir oss voksne muligheten til kun å være foreldre, og Even muligheten til å være Even. Det eneste vi angrer på er at vi ikke søkte tidligere.