– «Hvordan er det mulig å være olympisk mester å komme fra Karmøy?», er noe av det jeg hører mest av, ler Jesper.
En utrolig frihetsfølelse
– Jeg prøvde sit-ski for første gang som toåring. Det var utrolig kult å mestre dette, og begynte å kjøre selv som seksåring. Det ga mestringsfølelse, og sit-ski ble raskt en naturlig del av livet. Jeg har også alltid gjort det samme som vennene mine, både spilt håndball og drevet med svømming, sier Jesper. Jeg bor i Oslo nå og ca. 200 meter fra Olympiatoppen, så jeg har kort vei til trening. Jeg kommer til å fortsette å holde på med sit-ski også etter toppidretten, det gir en utrolig frihetsfølelse å ikke være låst til rullestolen, sier Jesper.
Tok Norges eneste gull i Paralympics i Korea
– Mitt første VM var i 2017, og da var jeg en a de yngre som ikke hadde etablert seg helt i world-cupen enda. Det absolutt største er Paralympics i Korea i 2018. Det var mitt første Paralympics og jeg tok gull i stor-slalåm. Å klare det på første forsøk er jeg utrolig stolt over, og det er noe av det største man kan oppleve som idrettsutøver, forteller Jesper.
Funksjonsnedsettelse i toppidretten
– De fleste arrangører har tenkt på det meste egentlig. I så store arrangementer er både treningsrom og busser tilrettelagt, men i mindre samlinger kan det være mer utfordrende. Når noen legger opp til at man må benytte gondoler til renn, er tungvindt med sit-ski, eller hotell uten heiser. Det kan være mer utfordrende med både sit-ski og rollestol. Når du har sit-ski så må du tenke på plasser som er tilgjengelig for deg, siden det finnes utfordringer med rullestol. Det er stort sett også vanskelig å dra opp alene for å stå i bakken, det er blant annet sit-ski som skal inn i skibindingen og utstyr som skal pakkes ut av bilen. Det kan være vanskelig å få til for de som ikke har et støtteapparat slik som jeg har med trenere og familie. For andre kunne BPA ha vært en sånn person, og det som skal til for at mange skal komme seg ut tror jeg, sier Jesper.
Vinner ost eller vin
– Jeg velger å se det positive, og opplever ingen negative holdninger i hverdagen. I paraidretten opplever jeg at det er forskjeller, eksempelvis at rennene våre ikke blir sendt på TV som gjøre det vanskeligere å tiltrekke seg store sponsorer. Paraidrett blir ikke sett på samme måte som idrett for funksjonsfriske, og det er noe jeg vil rette fokus på. Vi trener like mye, og det er viktig å få frem at dette er toppidrett på høyt nivå og ikke en i rullestol som leker seg i snøen. Jeg vant en ost i Sveits i januar, og skrev litt om problemstillingen med at vi vinner oster mens funksjonsfriske vinner penger. Jeg la dette ut for å sette fokus på det, for jeg tror ikke helt at folk vet om dette, forklarer Jesper.
– Jeg studerer også statsvitenskap, interesserer meg for politikk og ønsker å forbedre samfunnet for oss med funksjonsnedsettelse. Jeg har også selv vært heldig med noen lokale sponsorer – og så har vi Mio BPA som er sponsor av hele paralandslaget.
Hør hele intervjuet vårt med Jesper: