Slik kan kommunen anskaffe BPA på en god måte

I dette foredraget forteller Elin om hvordan kommunen kan anskaffe BPA på en god måte. Hvis du er kommunepolitiker, medlem av kommunalt råd for personer med nedsatt funksjonsevne, eller er involvert i konsesjonsutlysninger i kommunen kan dette være nyttig.

Skal sikre selvbestemmelse

Det å sette seg inn i regelverket om offentlige anskaffelser kan være tidkrevende og komplisert, men det er samtidig viktig å gjøre det, slik at kommunen får det best mulige resultatet for sine innbyggere.

I januar 2015 ble brukerstyrt personlig assistanse (BPA) en individuell rettighet. Dette gir mange mennesker med nedsatt funksjonsevne mer innflytelse over eget liv. Rundskrivet fra samme år utdyper hva som ligger i rettigheten. I rundskrivet forklares også intensjonen bak BPA.

Funksjonshemmede er avhengig av bistand for å kunne leve slik de selv ønsker. BPA skal sikre selvbestemmelse og kontroll over eget liv og egen hverdag, det skal gjøre det mulig for funksjonshemmede med assistansebehov å leve og bo selvstendig i eget hjem eller sammen med familie, det skal kal gjøre det mulig å opprette og opprettholde sosiale roller og relasjoner samt muliggjøre samfunnsdeltakelse på alle områder.

Forskjellen til andre kommunale tjenester er stor. Klassiske kommunale hjemmetjenester gis på adresser, mens BPA gis til personen, der personen befinner seg.  Med BPA kan funksjonshemmede med assistansebehov leve selvstendige og frie liv, med ansvar for sin egen hverdag.

Sunn konkurranse

Råd for mennesker med funksjonsnedsettelse er et rådgivende medvirkningsorgan i kommunen, og alle saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse skal forelegges for rådet. Formålet med rådet er å bidra til å sikre en bred, åpen og tilgjengelig medvirkning i saker som gjelder personer med funksjonsnedsettelse.

Hvis kommunen velger å benytte eksterne leverandører til å utføre BPA-tjenestene i kommunen er det mest hensiktsmessig å organisere det som en tjenestekonsesjon, og da er det også viktig det viktigste innholdet i konsesjonsutlysningen forelegges rådet FØR selve utlysningen, slik at de kan uttale seg.

En tjenestekonsesjonsutlysning gjør det mulig for flere leverandører å kunne tilby tjenesten i kommunen. Da har innbyggerne mulighet til å velge mellom de kvalifiserte leverandørene som oppdragsgiveren, altså kommunen, har valgt ut. De kan da velge den leverandøren som dekker ens behov best, og har det som kalles et fritt brukervalg. Det innebærer at leverandørene konkurrerer om å levere den beste tjenesten, noe som sikrer at innbyggeren får den tjenesten som er best for seg. Dette sikrer sunn konkurranse mellom leverandørene i et marked der man primært konkurrer på kvalitet i tjenesten fremfor pris. Om en innbygger ikke er fornøyd med en leverandør, står han eller hun fritt til å velge en annen. Dette bidrar til at private leverandører alltid må levere det de lover, og ha kvalitet i tjenesteleveransen til den enkelte innbygger.

Regelverket for å utlyse kontrakter om helse- og sosialtjenester sier at det må utlyses en tjenestekonsesjon dersom anslått verdi er lik eller overstiger EØS-terskelverdien på 7,2 mill.  for hele kontraktsperioden.

Noen fordeler ved å utlyse en tjenestekonsesjon for BPA er:

• En tjenestekonsesjon sikrer at leverandørene har nødvendig kvalifikasjoner for å utføre oppdraget og at tjenestene oppfyller gitte krav til innhold og kvalitet til en forhåndsavtalt pris. Det betyr at alle leverandørene har de samme rammebetingelsene for de tjenestene som tilbys.

• Det gir fleksibilitet i forhold til de ulike behovene innbyggerne har, samtidig som det gir forutsigbare rammebetingelser og ikke minst kostnader for kommunen.

• Kommunene er bundet av de rammene som er definert i tjenestekonsesjonskontrakten og tjenestekonsesjonsgrunnlaget. Det innebærer at kommunen ikke kan gjøre vesentlig endringer i konsesjonsperioden, og kontrakten binder også leverandørene som ikke kan levere noe som er i strid med prinsippene i konsesjonen.

Det er kommunen som har det overordnede ansvaret for at innbyggerne mottar forsvarlige tjenester, også når disse tjenestene leveres av en ekstern leverandør, og det er derfor viktig at kommunen som oppdragsgiver har krav i konsesjonen som sikrer dette.

Oppdragsgiveren må blant annet kontrollere at leverandørene oppfyller nødvendige kvalifikasjonskrav, at det ikke foreligger grunner for avvisning av et inngitt tilbud, og at leverandørens tilbud oppfyller de kravene som er satt.

For at anskaffelsen ikke skal komme i strid med likebehandlingsprinsippet er det videre nødvendig at brukerens valg er det eneste kriteriet for valget av leverandør. Oppdragsgiveren kan ikke bruke andre tildelingskriterier som for eksempel pris, kvalitet, kompetanse eller lignende. Slike momenter må være fastlagt på forhånd. Dette innebærer at oppdragsgiveren må fastsette alle krav til kvalitet på tilbudet, kompetanse hos leverandørens personell, bemanningsgrad mv. i anskaffelsesdokumentene. Oppdragsgiveren må også angi hvilken pris som skal gjelde for oppdraget. Brukerens valg er ikke underlagt noen begrensninger utover at han må velge mellom de leverandørene som er kvalifisert og valgt ut av oppdragsgiveren.

NS 8534

Forskrift om offentlige anskaffelser anbefaler at man skal bruke fremforhandlede og balanserte kontraktstandarder der disse finnes.  NS 8435 – Alminnelig kontraktbestemmelser for brukerstyrt personlig assistanse (BPA), er en gjennomarbeidet standardavtale som er utarbeidet av Standard Norge og som anbefales benyttet. Standarden har også tilhørende blanketter for avtaledokument med leverandøren (blankett A) og for den individuelle avtalen med brukeren (blankett B).

Før en konsesjonsutlysning må kommunen utarbeide et konsesjonsgrunnlag. Dette grunnlaget definerer, på en spesifikk måte, kravene som stilles for å få konsesjon, og hvordan innholdet i tjenestene skal være.

Utlysning av tjenestekonsesjon skjer vanligvis via en anskaffelselsespostal, f.eks. Doffin eller Mercell

En utlysning er vanligvis bygd opp etter følgende mal:

• En generell beskrivelse av tjenestekonsesjonen, og regler for hvordan tildelingen gjennomføres
• Hvilke vilkår som settes for å få tildelt konsesjon
• Firmaattest, at skatt og avgifter er betalt, at leverandør har finansiell soliditet, at HMS og aktuelt regelverk følges, at assistentene er sikret lønn og pensjon iht. regelverk
• Krav til kvalitet i utførelse av tjenesten
• Hvor lang anbudsperiode (f.eks. 4 år, 2 år med 2 år opsjon, 6 år)
• Blir alle leverandører som oppfyller kontraktskravene tildelt konsesjon, eller vil det være et tak på leverandører?
• Hvordan vektes eventuelt de ulike kvalifikasjonskravene i en besvarelse, før utvelgelse av leverandører?

Kommunene ønsker også bekreftelse på at leverandørene oppfyller faglige kvalifikasjoner for å sikre at innbyggerne får et tilbud som er faglig forsvarlig, for eksempel

• at leverandør har gode rutiner for opplæring og veiledning av arbeidsledere og assistenter
• At leverandøren har erfaring – ofte kreves minimum 3 års erfaring fra leveranse av tilsvarende tjenester i andre kommuner, med referanser og beskrivelse av oppdragene
• At leverandøren har gjennomføringsevne og kapasitet i egen organisasjon
• At leverandøren har administrative ressurser og digitale arbeidsverktøy for arbeidsleder
• At leverandøren har krav til at ansatte skal være over 18 år, ha tilfredsstillende norsk-kunnskaper, vise høflighet, ha en respektfull og livsnøytral fremferd i jobben, utføre arbeidet med høy faglig og etisk standard.
• At leverandøren har rutiner for vikardekning
• Det er krav om politiattest ved arbeid for barn og personer med psykisk utviklingshemming.
• At leverandøren har rutiner for håndtering av personopplysninger i tråd med gjeldende regelverk
• At leverandøren har god oppdragsforståelse, og kan gjennomføre dette i tråd med kommunens/oppdragsgivers behov
• At oppdragsgiver kan oppfylle krav i ulike forskrifter, bl.a. sosial- og helsetjeneseter og ledelses- og kvalitetskrav i helse- og omsorgstjenesten
• At de til enhver tid gjeldende regelverk og rundskriv følges
• At leverandør dekker driftsutgifter i ordningen: Som arbeidsleder får man ekstra utgifter tilknyttet drift av BPA-ordningen, og det er urimelig at arbeidsleder pålegges ekstrautgifter fordi vedkommende har et assistansebehov.

Driftsutgifter – hva er det?

Det er leverandøren som arbeidsgiver som har ansvar for å dekke utgifter knyttet til assistansen, på samme måte som andre arbeidsgivere dekker utgifter til egne ansatte i forbindelse med jobb. Utgiftene dekkes av en viss prosentandel av den avtalte timeprisen med kommunen, og er en praktisk måte å løse utgiftsrefusjon på. Det koster altså ikke kommunen noe ekstra, men tas av leverandørens timepris/fortjeneste.

Med utgiftsdekning kan arbeidsleder legge ut for assistentenes utgifter, og får så dette refundert mot godkjent kvittering fra leverandøren. Vedtakseier skal kunne leve en normal hverdag, og gjøre de aktivitetene han/hun vanligvis ville ha gjort.

Konsesjoner

Kravene som kommunen stiller skal dokumenteres i besvarelsen, enten som en egenerklæring, eller, som oftest, ved beskrivelse av leverandørens rutiner.

De fleste konsesjoner har en varighet på 4-6 år, en tidshorisont som ofte velges fordi man ønsker stabilitet i tjenesteleveransen.

Myndighetene ønsker å styrke ordningen med brukerstyrt personlig assistanse (BPA), og har satt ned et offentlig utvalg som skal foreslå forbedringer. Målet er at personer med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i samfunnet som alle andre. De ser at BPA er en flott ordning når den fungerer god, men det er for store forskjeller mellom kommunene, og mange som benytter dagens ordninger opplever at den ikke fungerer etter intensjonen.

Utvalget skal blant annet se på hvordan kommunene tildeler BPA og komme med forslag til tiltak for å redusere forskjellene mellom kommunene. Et annet viktig tema er å sikre reell brukermedvirkning. Det ventes at utvalget skal levere sin innstilling i slutten av 2021.

Selv om innkjøp kan fremstå som komplekst, trenger det ikke å være vanskelig!

Link til relevant lovverk, forskrifter og rundskriv.

Helse- og omsorgstjenesteloven (Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester), §§ 3-2 og 3-8

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2011-06-24-30/KAPITTEL_3#%C2%A73-2

Lov om pasient- og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven), §§ 2-1 a, 2-1 d https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/KAPITTEL_2#%C2%A72-1a

Rundskriv I-9/2015 Rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse (BPA): https://www.regjeringen.no/contentassets/bd58818a87cc4a109a6d29b4d0dc615a/rundskriv_i-9-2015_bpa.pdf

Veileder til anskaffelser av helse- og sosialtjenester

https://www.anskaffelser.no/verktoy/veiledere/veileder-kjop-av-helse-og-sosialtjenester