Juni er som kjent «Pride month», og i den forbindelse fylles Facebook og Instagram av regnbuefargede logoer, for å vise støtte til LGBTQ-saken. Strengt tatt burde dette være unødvendig i 2023, men når man ser på de siste dagers hendelser, hvor folk går rundt og river ned og setter fyr på prideflagg og det rettes trusler mot pride-arrangementer, har vi tydeligvis et stykke igjen.
Derfor er det enda viktigere at vi, som daglig opplever diskriminering og forskjellsbehandling på kroppen, slutter opp om saken i solidaritet med andre diskriminerte grupper. Det handler ikke bare om at homofile skal kunne elske hvem de vil, det handler om at alle skal kunne være den de er, uten at de skal bli forskjellsbehandlet av den grunn.
Funksjonshemmede forskjellsbehandles systematisk i Norge i dag. Universell utforming mangler i store deler av samfunnet, funksjonsassistanse kuttes fem måneder inn i året fordi man har bevilget for lite penger i statsbudsjettet, og folk må bli velferdsflyktninger og flytte fra hus og hjem og venner og familie for å få den assistansen man trenger og har krav på. Kommunene sparer inn på tiltak som skal gi funksjonshemmede mulighet for samfunndeltakelse, til fordel for tjenester som isolerer oss, og låser oss til hjemmene våre. Ikke akkurat progressivt, spør du oss.
Derfor bytter Mio logo i juni. Og derfor deltar vi i Pride month. Ikke for å score et billig markedsføringspoeng, men fordi diskriminering og forskjellsbehandling er noe som skjer systematisk, overalt, hele året, og det eneste som hjelper er å si ifra.