Lovpålagte oppgaver, som helse- og omsorgstjenester, må prioriteres. Men det finnes flere eksempler på at politikerne velger å bruke ressurser på tiltak med begrenset faktisk nytteverdi, samtidig som kjerneoppgaver står i fare for å bli nedprioritert. Dette viser en skjevhet i prioriteringen som på sikt svekker tilliten til kommunens evne til å oppfylle grunnleggende samfunnsoppgaver.
Samarbeid mellom offentlige og private aktører er en tilnærming som kan gi betydelige fordeler for kommunene. Slike partnerskap kan bidra til å avlaste kommunale helse- og omsorgstjenester, frigjøre fagkompetanse og redusere kommunale kostnader. Dette kan føre til en mer fleksibel og bærekraftig ressursbruk, samtidig som brukerne får tjenester som er bedre tilpasset deres individuelle behov.
Dette er BPA
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning som gir personer med funksjonsnedsettelser muligheten til å styre sin egen hverdag ved hjelp av personlig assistanse. Kjernen i BPA er myndiggjøring; ordningen gir den som har assistansebehovet større kontroll over sin egen tjeneste, og dermed større kontroll over sin egen hverdag. Denne kontrollen muliggjør et aktivt og selvstendig liv, der individets ønsker og behov står i fokus.
Ved å være arbeidsleder for egne assistenter, kan den som har funksjonsnedsettelsen selv bestemme hvem som skal bistå, med hva, hvor og når. Dette representerer et paradigmeskifte – fra en modell der man er en passiv mottaker av tjenester, til en modell der man er en aktiv deltaker i utformingen av sin egen tjeneste.
Bedre ressursutnyttelse
BPA er en lovfestet rettighet, og kommunene har plikt til å tilby BPA til de som kvalifiserer, enten gjennom egne tjenester eller i samarbeid med private leverandører.
Private leverandører bidrar til å avlaste offentlige tjenester. Dette gir kommunene mulighet til å frigjøre både tid og ressurser som ellers ville gått med til å administrere og organisere assistentordningen. Resultatet er at fagkompetansen i kommunen kan rettes mot andre områder der den virkelig trengs, som sykehjem, hjemmesykepleie og akuttomsorg. På den måten kan kommunene sørge for at de mest sårbare får riktig og spesialisert hjelp.
Når kommunen samarbeider med private BPA-leverandører, får de også større økonomisk fleksibilitet. Kostnadene ved å administrere BPA flyttes fra faste kostnader, som lønn og drift av kommunale tjenester, til variable kostnader som er knyttet direkte til den enkelte brukers behov. Dette betyr at kommunen kun betaler for de tjenestene som faktisk brukes, uten å måtte bære hele ansvaret for lønnsutgifter, sykefravær og vikarordninger.
Private leverandører kan dessuten være mer kostnadseffektive fordi de ofte har større nettverk av assistenter og mer effektiv drift. De kan dermed tilby skreddersydde løsninger som møter den enkeltes behov på en bedre måte enn en generell offentlig tjeneste ville gjort. Dette er spesielt gunstig i tilfeller der brukeren har behov som varierer i omfang og kompleksitet.
Bedre tjenestekvalitet
En annen viktig fordel med å samarbeide med private BPA-leverandører er at det gir den enkelte tjenestemottaker større frihet til å velge hvem som skal bistå dem i hverdagen. Fritt brukervalg fører til mer tilpassede tjenester og gir den enkelte mer kontroll over sin egen situasjon – akkurat slik intensjonen med BPA-ordningen er.
Ved å la brukerne få velge mellom ulike leverandører, sikres det også at tjenestene holder et høyt kvalitetsnivå. Konkurranse mellom leverandører fremmer innovasjon og effektivitet, og det betyr at kommunene kan tilby brukerne tjenester som er tilpasset deres individuelle behov, samtidig som det offentlige sparer både tid og penger.
Private BPA-leverandører er spesialister på brukerstyrt personlig assistanse, fordi dette er deres kjernevirksomhet. I motsetning til kommunene, som må fordele ressurser og kompetanse over et bredt spekter av omsorgstjenester, har disse leverandørene en dedikert ekspertise på BPA. Dette betyr at de kan tilby skreddersydde løsninger, rask tilpasning til brukernes behov, og en smidig drift som gir høy kvalitet på tjenestene.
For kommunene som oppdragsgiver er dette en stor fordel, da de slipper å bygge opp den samme spesialiserte kompetansen internt. Ved å samarbeide med leverandører som utelukkende fokuserer på BPA, kan kommunen konsentrere seg om andre omsorgsoppgaver og samtidig sikre at innbyggerne får profesjonell og kompetent assistanse tilpasset deres individuelle behov.
Ikke dyrere enn andre kommunale tjenester
Det er en utbredt misforståelse at BPA er dyrere enn andre helse- og omsorgstjenester som tilbys i kommunen. Flere analyser, blant annet i forbindelse med rundskriv og offentlige utredninger, viser at BPA ofte er en rimeligere løsning for kommunen, spesielt når man tar hensyn til den fleksibiliteten det gir både økonomisk og organisatorisk.
Når private BPA-leverandører tar ansvar for ansettelser, opplæring, administrasjon og sykefravær, blir det færre faste utgifter for kommunen. Det betyr at kommunen i prinsippet kun betaler for den konkrete assistansen som tjenestemottakeren faktisk trenger, fremfor å måtte stå for hele driften av tjenesten.
En vinn-vinn-løsning
Ved å samarbeide med private BPA-leverandører kan kommunene oppnå bedre ressursutnyttelse, både økonomisk og faglig. Samtidig får brukerne tjenester som er bedre tilpasset deres individuelle behov, noe som igjen bidrar til et mer selvstendig liv og mulighet for større samfunnsdeltakelse. Offentlig/privat samarbeid om BPA er derfor ikke bare en smart økonomisk strategi – det er også et viktig skritt mot å sikre bedre livskvalitet og valgfrihet for funksjonshemmede over hele landet.