Vi i Mio BPA takker for invitasjonen fra Høyre, og setter pris på å få komme med innspill for å sikre en best mulig BPA-ordning til de som trenger det.
Vi er en privat tilrettelegger av BPA-tjenester, vi har avtale med 130 norske kommuner og erfarer store kommunale forskjeller i forståelsen av hva BPA er, innvilgelsesgrad og størrelsen på vedtak.
Rettighetsfestingen i 2015 har ikke ført til at flere har fått BPA. Antall BPA-mottakere i dag ligger betydelig under anslagene som ble estimert i forbindelse med forarbeidet til rettighetsfestingen – kun 4 000 av de rundt 12 000 -15 000 som ble estimert til å ha rett på BPA har i dag vedtak.
Manglende likebehandling av søknader
Vi trenger et tydeligere lovverk med forskrifter og mer bruk av ordene «skal» i stedet for «kan» eller «bør», da det gir mindre rom for skjønn. For å sikre likebehandling må det faktiske behovet legges til grunn, ikke økonomiske rammer. Alle som behandler en BPA-søknad må ha en god forståelse av intensjonen med BPA; hvem, hva, hvor og når. Den enkelte tjenestemottaker må selv kunne bestemme hvem assistentene skal være, hva assistenten skal gjøre og hvor og når assistansen skal gis. Det er urimelig at manglende kompetanse om BPA eller hvor man bor skal avgjøre den enkeltes livskvalitet.
Vi har kunder (og ansatte som selv har BPA), som ikke tør å flytte av redsel for en reduksjon av vedtakene i ny kommune, noe det også har vært flere eksempler på i media. Dette gjelder spesielt studenter som må flytte for å ta høyere utdanning, og hvor verken bostedskommune eller studiekommune vil ta kostnaden.
BPA også i barnehage og skole
Mange kommuner tror at man ikke kan ha BPA i barnehage og skole. Rettigheten gjelder uavhengig av alder. Barnets beste bør være det viktigste prinsippet. Et begrenset antall personer ivaretar i større grad helheten i det samlede tjenestetilbudet, og er også noe som bør tilstrebes, jf. dagens lovverk (helse- og omsorgstjenesteloven § 3-4 første ledd).
Ønske om en statlig BPA-ordning
I NOU’en Selvstyrt er velstyrt (NOU 2021:11) ble det påpekt både utfordringer med dagens ordning og forslag til løsning. Dessverre fikk ikke utvalget tillatelse til å utrede en mulig statlig løsning da dette ikke var en del av oppdragsbeskrivelsen. De aller fleste høringssvarene til NOU’en bekrefter ønsket om å overføre ordningen til staten, samt å få ordningen ut av helselovgivningen. Dette ble også bekreftet av KS’ høringssvar til NOU’en, som foreslår en tilleggsutredning for å klargjøre hvordan BPA kan reguleres via folketrygden. Gitt at man er sikret likebehandling gjennom et tydelig lovverk med forskrifter, vil en statlig ordning klart være å foretrekke.
BPA er primært et likestillingsverktøy
Dette gjelder også for de som har enkle helsetjenester knyttet til ordningen. Når man selv i større grad kan styre sin egen hverdag, fremfor å vente på hjemmetjenesten som skal komme til gitte tider, bidrar dette til likestilling, likeverd og økt samfunnsdeltakelse.
Få kommuner med fritt brukervalg
I dag har kun en av tre norske kommuner fritt brukervalg. Alle som har BPA har rett til å selv å få bestemme hvem som skal være assistentene deres og hvordan hjelpen skal gis. BPA-mottakeren står også fritt til å bytte leverandør etter behov og ønske, uten å måtte begrunne dette, noe som fører til forbedring av tjenestetilbudet. Ulike leverandører har ulike styrker og kompetanse; noen har f.eks. ekstra kompetanse på barn, utviklingshemmede, med/uten støtte til arbeidsledelse, noe som fører til større mangfold og bredde i tjenestetilbudet.
Manglende bruk av Norsk Standard
Det anbefales bruk av Norsk Standard kontrakt der disse er fremforhandlet. NS8435, BPA-kontrakten, fordeler ansvar og rettigheter, og sørger for ryddige kontraktsforhold og legger til rette for et godt samarbeid mellom avtalepartene. Kontrakten er blitt utarbeidet i samarbeid mellom oppdragsgivere, leverandører, bransjeorganisasjoner, arbeidstagerorganisasjoner og brukerorganisasjoner. Det er balanserte kontraktsvilkår som ikke går i urimelig favør av noen av partene.
Det er arbeidsbesparende for kommunen å benytte seg av denne, da de ikke trenger å bruke tid på å lage og finpusse egne kontrakter.
CRPD inn i lovgivningen
Vi må inkorporere funksjonshemmedekonvensjonen, CRPD i norsk lov, slik at mennesker med funksjonsnedsettelser får de samme mulighetene som alle andre til å delta i samfunnslivet – på like vilkår og uten diskriminerende barrierer.
Statsforvalteren kan bli en portvokter, og ikke en portåpner
BPA er overrepresentert på klagestatistikkene sammenlignet med kommunale helse- og omsorgstjenester generelt, og mer enn 40% av sakene omgjøres eller oppheves av statsforvalteren. Vi ser imidlertid at statsforvalteren har endret praksis fra å omgjøre et vedtak, til å oppheve vedtaket for så å sende det tilbake til kommunen for ny vurdering. Dette fører til langdryge søknader som det i mange tilfeller kan ta flere år å ferdigbehandle, noe som er et tap både for den enkelte og for samfunnet.
Økt samfunnsøkonomisk gevinst med BPA
Ved beregning av kostnader bør samtidig den positive samfunnsøkonomiske gevinsten vektlegges. Med gode BPA-tjenester ser vi at voksne BPA-brukere i større grad kan øke sin arbeidsdeltakelse, flere unge kan i større grad fullføre høyere utdannelse og pårørende kan i større grad beholde egen helse, og derigjennom omsorgsevne for familien, og kan i større grad delta på arbeidsmarkedet.
Altså en vinn-vinn situasjon både for den enkelte og for samfunnet.