Noen syns ikke brukerstyringen er så veldig viktig. Noen skjønner ikke helt at dette er en personlig tjeneste. Og noen tror at assistansen vi mottar er en form for hjemmehjelp. Og av og til møter vi på kommuner som ikke skjønner noe som helst, som ikke bryr seg nevneverdig hverken om intensjonene med BPA-ordningen, lovverket bak, fritt brukervalg eller grunnleggende menneskerettigheter. Da er det vår jobb å gå i dialog med kommunen, for å sikre at det de tilbyr faktisk er BPA.
Du som leser dette nyhetsbrevet har fått muligheten til å velge Mio BPA fordi hjemkommunen din har åpnet for fritt brukervalg og private leverandører for sine BPA-arbeidsledere. Det er det ikke alle som gjør.
Før Mio blir valgt som leverandør, utlyser kommunen en konsesjonskonkurranse, hvor vi som leverandør må dokumentere at vi bl.a. oppfyller visse kvalitetskrav og har rutiner for opplæring, oppfølging, avvikshåndtering m.m.
Noen ganger har kommunene krav i utlysningene som ikke er i tråd med intensjonen bak BPA. Dette kan for eksempel dreie seg om krav om detaljert rapportering på forhold i BPA-ordningen din. Dette rapporteringskravet var en av grunnene til at vi ikke valgte å søke konsesjon i Sauda kommune; de ønsket en detaljert rapportering av hvilke oppgaver assistentene utførte for BPA-arbeidslederne i kommunen. Om kommunen din ønsker å vite hvordan du bruker vedtaket ditt, er det deg som arbeidsleder de må snakke med, ikke oss som leverandør.
Lillehammer kommune hadde bl.a. krav om dagbøter dersom vi som leverandør ikke kunne «levere» tilkallingsassistenter ved fravær, noe de endret da vi påpekte at det er du som arbeidsleder som bestemmer hvem som skal jobbe hos deg, ikke vi som leverandør. Vi er ikke et bemanningsbyrå, men en tilrettelegger.
Innkjøpssamarbeidet på Øvre Romerike; ØRIK (kommunene Eidsvoll, Ullensaker, Nes, Gjerdrum, Hurdal og Nannestad) måtte nylig trekke sin konsesjonsutlysning, både fordi ingen av de kommunale rådene var blitt involvert i utlysningen, og fordi det ble stilt krav som ville innskrenket den enkelte arbeidsleders frihet. Det skulle kun være mulig å ta med ubrukte timer over til ny måned etter søknad, og det var krav om at assistansen i hovedsak skulle gjennomføres innenfor kommunens grenser.
Enkelte ganger får vi endret på kravene gjennom å stille spørsmål til utlysningen, andre ganger må vi arbeide aktivt mot lokalpolitikere og utvalgsmedlemmer for at de skal forstå konsekvensene av innholdet i utlysningen og de beslutningene de tar. Da Trondheim kommune utlyste til ny konsesjonskonkurranse rett før jul reagerte både Mio, andre leverandører og interesseorganisasjonene på innholdet i utlysningen. Det ble gitt føringer som ville få store konsekvenser for kvaliteten i tjenesten, som åpnet for useriøse aktører og sosial dumping, det ble satt grenser for hvor lenge du som arbeidsleder kunne oppholde deg utenfor landets grenser, og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne ble ikke involvert i utlysningen i forkant.
Mio tok kontakt og fikk møter med de fleste gruppelederne i bystyret for å forklare hva konsekvensen av utlysningen ville være for arbeidsledere og assistenter i Trondheim, og sammen med flere av interesseorganisasjonene klarte vi å få politikerne til å trekke utlysningen.
Som leverandør av en viktig tjeneste for mange, har vi ikke bare fokus på god kvalitet og drift, men også på intensjonen bak BPA, at dette først og fremst er ment å være et likestillingsverktøy. Mio jobber aktivt for å bedre rammevilkårene for personer med nedsatt funksjonsevne over hele landet. Da må vi også drive opplysningsarbeid.
Om du kjenner noen i din kommune som sitter i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, og som ønsker mer informasjon om BPA, prosessen rundt en konsesjonsutlysning e.l., er det bare å kontakte oss. Vi er mer enn villige til å dele kompetansen vår og veilede kommunale beslutningstakere i hvordan de bør gå fram for å anskaffe BPA på en måte som ivaretar alle involverte.