Hvorfor fritt brukervalg?

Fritt brukervalg gir alle som har BPA rett til å selv å få bestemme hvem som skal være assistentene deres og hvordan hjelpen skal gis.

Fritt brukervalg fremmer selvstendighet; BPA-mottakeren står fritt til å bytte leverandør etter behov og ønske uten å måtte begrunne dette. Fritt brukervalg gjør det også mulig å velge bort BPA-leverandører man ikke er fornøyd med. Dette fører til best mulig kvalitet hos den enkelte leverandør, som må tilpasse seg BPA-mottakerens behov, noe som kan føre til forbedring av tjenestetilbudet. Ulike leverandører har ulike styrker og kompetanse; noen har f.eks. ekstra kompetanse på barn, utviklingshemmede, med/uten støtte til arbeidsledelse.

Hva er brukerstyring?

Forløperen til dagens BPA-lovverk springer ut fra Independent Living-bevegelsen i USA, hvor det var en endring i tankegangen fra å bli «tatt vare på» til å ta vare på seg selv.

Slagordet «Nothing about us without us» – ingenting om oss uten oss – styrket forståelsen for at det er den som har funksjonsnedsettelsen selv som best vet hvordan man skal organisere sitt eget liv. Med ordinære kommunale tjenester er det langt mindre mulighet til brukerstyring, blant annet fordi man er avhengig av å være hjemme når hjemmetjenesten dukker opp.

Hvorfor bruke Norsk Standard-kontrakter?

Norsk Standard (NS) er standardiserte kontraktsvilkår som er utarbeidet i samarbeid mellom bransjeorganisasjoner, brukerorganisasjoner og det offentlige.

Standardene dekker i stor grad områder som ikke er regulert i loven, eller som er lite regulert. Likevel vil mye av innholdet i kontraktene være en bekreftelse av de regler som ville gjort seg gjeldende ved en ulovfestet entrepriserett uten kontrakt.

Ettersom standardene har blitt utarbeidet i samarbeid mellom ulike interesseorganisasjoner, vil begge partenes rettigheter være representert i en NS-kontrakt. Kontraktsvilkårene er balanserte, og går ikke i urimelig favør av noen av partene. Denne tryggheten gjør det arbeidsbesparende å benytte seg av en NS-kontrakt.

Standarden NS 8435 fordeler ansvar og skaper administrative forutsetninger for et godt samarbeid mellom kommunen og leverandøren av BPA-tjenester.  Standarden gir generelle kontraktsbestemmelser for BPA, og regulerer bl.a. punkter om følgende forhold:

  • Kontraktsperiode
  • Kontraktsdokumenter
  • Samarbeid og lojalitet
  • Partenes representanter
  • Møter
  • Leverandørens ytelser
  • Lønns- og arbeidsvilkår
  • Oppdragsgiverens (kommunens) medvirkning
  • Pris- og betalingsbetingelser
  • Mislighold av kontrakten
  • Tvisteløsning

Standarden og blankettene gir økt forutsigbarhet, fleksibilitet og frihet for den som får tjenesten, og mindre jobb for kommunen fordi standarden ivaretar alle punkter som sikrer at kommunen kan levere forsvarlige tjenester via eksterne aktører.

Blir ikke BPA fra en ekstern leverandør dyrt for kommunen?

En rapport fra Vista Analyse i 2018; Likeverd og samfunnsdeltagelse – kostnader ved alternative løsninger, konkluderer med at BPA-ordningen er kostnadseffektiv og ressursbesparende sammenliknet med andre ordninger. Deres beregninger viser at mest sannsynlig har en BPA-bruker lavere kostnader sammenliknet med andre tjenestetilbud som vil gi brukeren det samme tjenestenivået. Samme konklusjon fremkommer i Prop. 86 L (2013 – 2014),

https://www.vista-analyse.no/site/assets/files/6701/va-rapport_2018-22_kostnader_og_gevinster_ved_bpa.pdf

I tillegg kommer samfunnsøkonomiske gevinster det ikke er mulig å verdsette fullt ut i kroner; pårørende beholder i større grad egen helse, og omsorgsevne for familien, og kan i større grad delta på arbeidsmarkedet, voksne BPA-brukere kan i større grad øke sin arbeidsdeltakelse, flere unge kan i større grad fullføre høyere utdannelse.

Econ (2010) beregner 6,6 timer økt arbeidsdeltagelse i gjennomsnitt per uke per voksne arbeidsleder.

Likestilling – like muligheter. Skal alle med?

Rettighetsfestingen av BPA er begrunnet i et ønske om å sikre mennesker med stort behov for praktisk bistand en større mulighet til å ta ansvar for eget liv og egen velferd. Brukerstyrt personlig assistanse er et viktig bidrag til likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand.  BPA skal sikre grunnleggende menneskerettigheter.

CRPD (FNs «Funksjonshemmedekonvensjon») skal bidra til å motvirke diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne, og skal sikre respekt for de gjeldende sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Artikkel 19 i konvensjonen erkjenner at alle mennesker med nedsatt funksjonsevne har samme rett som andre til å leve i samfunnet, med de samme valgmuligheter, at effektive og hensiktsmessige tiltak skal legges til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal bli fullt inkludert og delta i samfunnet. Dette skal blant annet skje ved å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne har tilgang til ulike støttetjenester i eget hjem, herunder den personlige bistand som er nødvendig for å kunne bo og være inkludert i samfunnet og for å hindre isolasjon eller segregering.

For personer i denne situasjonen betyr BPA mye for muligheten til yrkesdeltakelse, utdanning og et aktivt og selvstendig liv.

Nyttige linker: