Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) har revolusjonert måten tjenester for personer med funksjonsnedsettelser blir levert på i Norge. Ved å sette individet i sentrum for beslutningsprosessen, fremmer BPA et mer inkluderende samfunn, der personer med ulike funksjonsnedsettelser kan leve et selvstendig og meningsfullt liv, på lik linje med alle andre innbyggere.
Fra passiv mottaker til aktiv deltaker
Kjernen i BPA er myndiggjøring; ordningen gir den som har assistansebehovet større kontroll over sin egen tjeneste, og dermed større kontroll over egen hverdag. Denne kontrollen muliggjør et aktivt og selvstendig liv, der individets ønsker og behov står i fokus. Ved å være arbeidsleder for egne assistenter, kan personen med funksjonsnedsettelse selv bestemme hvem som skal bistå, med hva, hvor og når. Dette representerer et paradigmeskifte – fra en modell der man er en passiv mottaker av tjenester, til en modell der man er en aktiv deltaker i utformingen av sin egen tjeneste.
Økt samfunnsdeltakelse
Personlig assistanse bidrar til økt samfunnsdeltakelse på flere måter. For det første gir det mulighet for utdanning og yrkesdeltakelse, noe som er fundamentalt for individets mulighet til å bidra til samfunnet. For det andre fremmer det sosial inkludering, ved at personer med funksjonsnedsettelser i større grad kan delta i fritidsaktiviteter, kulturelle begivenheter og sosiale sammenkomster. Denne økte deltakelsen bryter ned barrierer og fordommer, og bidrar til et mer inkluderende samfunn.
Betydelige samfunnsøkonomiske fordeler
De samfunnsøkonomiske fordelene ved brukerstyrt personlig assistanse er betydelige. Økt yrkesdeltakelse fører til økte skatteinntekter og reduserte utgifter til trygdeytelser, ikke bare blant de som selv har BPA, men også blant deres nærstående. Menon Economics anslår i en rapport fra 2021 at et sted mellom 9.000 og 18.000 årsverk går tapt som følge av at pårørende slutter i jobb eller går over i redusert stilling for å kunne ta seg av sine nærstående. Dette er et direkte tap av skatteinntekter for stat og kommune.
I tillegg fører økt selvstendighet og samfunnsdeltakelse til bedre helse og velvære, som igjen reduserer behovet for ytterligere helse- og omsorgstjenester. En investering i BPA er dermed også en investering i samfunnsøkonomisk effektivitet.
Store variasjoner i kommunene
Retten til BPA er lovfestet, men våre erfaringer viser at det er store variasjoner i hvordan kommunene praktiserer denne retten. Mange kommuner har begrenset kunnskap om BPA, noe som fører til at kvalifiserte mottakere ikke får den assistansen de har krav på. Dette skaper en ulikhet i tilgjengeligheten og kvaliteten på BPA-tjenester mellom de forskjellige kommunene, noe som fører til at rettighetene til personer med funksjonsnedsettelser ikke ivaretas likt over hele landet.
Kommunenes budsjett og prioritering av ressurser er kritisk for implementeringen og opprettholdelsen av BPA-ordningen. Kommuner med stramme økonomiske rammer kan finne det utfordrende å allokere nok midler til personlig assistanse. Dette fører til at færre kvalifiserte mottakere får den tjenesten de har krav på, at de får færre assistansetimer enn de faktisk trenger, og at kvaliteten på tjenestene som leveres ikke er like høy som den burde være.
Kostnadseffektivitet og tjenestekvalitet
Vi forstår at det er en vanskelig balansegang mellom kostnadseffektivitet og kvalitet på tjenestene som tilbys. I mange tilfeller fører presset for å redusere utgifter til beslutninger som reduserer kvaliteten på BPA-tjenestene. Det kan for eksempel være fristende for kommunen å velge de billigste leverandørene fremfor de som tilbyr den beste kvaliteten på tjenestene. For å sikre en forsvarlig tjeneste er det for eksempel nødvendig med kompetent og veiledet personell. Det rapporteres imidlertid om varierende kvalitet på opplæring og veiledning som BPA-arbeidsledere og deres assistenter mottar, som en direkte konsekvens av kommunens ønske om å spare penger. Dette dilemmaet setter kommunenes ønske om å levere kostnadseffektive tjenester opp mot behovet for å sikre kvaliteten på tjenesten som tilbys.
BPA til alle som trenger det
For å takle disse utfordringene må det gjøres en nasjonal innsats for å sikre at alle kommuner har de nødvendige ressursene til å tilby tilstrekkelig BPA av riktig kvalitet til de som har krav på tjenesten. Dette kan inkludere økte statlige tilskudd eller øremerkede midler til BPA-ordningen, samt tydeligere nasjonale retningslinjer for minimumsstandarden for BPA-tjenester. Videre må kompetansen om BPA i kommunene økes, slik at kommunene kan utnytte ressursene sine på en mer effektiv måte for å levere tjenester av riktig kvalitet. For å realisere de fulle fordelene ved BPA, må vi sikre at ordningen er tilgjengelig for alle som trenger den, uavhengig av bosted eller økonomisk situasjon.
Personlig assistanse representerer et viktig skritt mot et mer inkluderende samfunn, der personer med funksjonsnedsettelser får muligheten til å leve livene sine på egne premisser. De samfunns- og sosialøkonomiske fordelene ved økt selvstendighet og samfunnsdeltakelse er klare. For å fortsette fremgangen er det avgjørende at vi adresserer de gjenværende utfordringene og jobber for at BPA-ordningen blir tilgjengelig for alle som trenger den. Ved å investere i og prioritere BPA, investerer vi i et mer rettferdig, inkluderende og økonomisk bærekraftig samfunn.