Slagrammede-dagen setter fokus på en alvorlig sykdom som kan ramme alle. Denne dagen er viktig å markere for å støtte og gjøre overgangen til det beste for slagrammede. Vi har snakket med Marianne Tangen, som selv har hatt slag, er vernepleier i demensomsorgen og styremedlem i Norsk forening for Slagrammende.

 

– Verdens slagdag er viktig fordi det settes av en hel dag til å fokusere på en av de mest alvorlige sykdommene som kan ramme oss alle. Hver tredje nordmann vil få hjerneslag i løpet av livet – uten forvarsel. Det er viktig for oss at slagrammede og pårørende skal få et best mulig liv, og at helsevesenet skal være mest mulig rustet til å gi god behandling av slagrammede – enten det gjelder akutt behandling eller rehabilitering, forteller styremedlem i Norsk forening for Slagrammede Marianne Tangen.

 

Av slagrammede, for slagrammede

– Norsk Forening for Slagrammede er en forening av slagrammede for slagrammede. Med 18 lokallag rundt om i hele landet prøver vi å bidra til å redusere antall hjerneslag i Norge. Vi arbeider med opplysning, forebygging og med å forbedre rehabiliteringstilbudet til slagrammede. Blant annet for at tiden blir kortest mulig fra symptom på hjerneslag inntreffer til innleggelse på sykehus. Vi påvirker med brukermedvirkning og representasjon i forskjellige råd og utvalg, sier Tangen.

 

Har hatt tre slag: – det var et blodslit

-Jeg fikk mitt første slag i mars 2016. Det viste seg å være uoppdaget diabetes type 2. Det førte til åtte dager på nevrologen på Molde sykehus, en høyre hånd som var lam og en høyre fot som jeg måtte slepe på. Fastlegen min søkte om rehabilitering og jeg fikk innvilget fire uker på Betania Malvik utenfor Trondheim. Jeg trente frem til jeg fikk tilbake funksjonen i hånda – og nesten i foten. Når jeg kom hjem igjen var det fysioterapi to ganger i uka. Jeg vil beskrive det hele som et blodslit. En aprildag i 2017 våkner jeg og kjenner at høyre fot ikke er som den skal. Det var et nytt slag, forteller Tangen.

 

Deler erfaringer for å hjelpe andre

– Jeg ble sendt til Rikshospitalet for å ta en angiografi. Dette var for å kartlegge årsaken til at en forholdsvis ung dame fikk slag mindre enn ett år siden det første. Det var MoyaMoya, er en sjelden hjernekarsykdom som kan føre til hjerneslag hos unge mennesker. Oktober samme år er jeg på jobb og får plutselig ikke til å snakke. Ordene kom ikke ut som jeg ville, og det viste seg å være et tredje slag. Jeg er sta og gir meg ikke, og det er det som har berget meg – sammen med en god dose galgenhumor. Vi dele våre egne erfaringer, og ønsker å bidra til at andre deler sine historier slik kan vi hjelpe hverandre, forklarer Tangen.

 

Møteplasser – arrangerer Pårørendekonferanse i 2022

Vi har medlemmer i alle aldre og tilbyr en rekke aktiviteter og møteplasser. Vi arrangerer konferanser for yngre slagrammede og deres pårørende, og har blant annet slagkafeer lokalt og arrangerer turer. Nå arrangerer vi vår første Pårørendekonferanse i april 2022. Her vil man kunne treffe likesinnede som befinner seg i samme situasjon som en selv. I tillegg kan du alltid treffe oss på Slagtelefonen på telefon 941 72 388, avslutter Tangen

 

Foto: Marianne Tangen, Styremedlem i NFS, med tilhørighet i lokallaget NFS Molde og Omegn.