Flere leverandører har meldt om manglende respons og begrunnelser på spørsmål til innholdet i konsesjonsutlysningen. Spørsmål har blitt besvart på generelt grunnlag, uten offentliggjøring av de faktiske spørsmålene. Denne måten å håndtere spørsmål og svar på har vi aldri tidligere opplevd i noen konsesjonsprosess. Dette er svært uvanlig og svekker tilliten til prosessen. Transparens er avgjørende for å sikre at alle parter forstår kravene og kan levere tilbud som er i tråd med både kommunens og tjenestemottakernes behov.

Lav pris og unødig komplisert prismodell

Et av de mest påfallende aspektene ved konsesjonsutlysningen er prisen Tønsberg kommune har satt. Med en av landets laveste timepriser, samt et unødig komplekst system med differensierte priser, er det stor fare for at seriøse leverandører vil unnlate å levere tilbud. Dette er ikke bare økonomisk uansvarlig, men det kan også føre til redusert kvalitet på tjenestene som tilbys.

I strid med brukerstyringsprinsippet

Kommunen henviser til CRPD (FNs funksjonshemmedekonvensjon) i utlysningsteksten, men flere av kravene i konsesjonsutlysningen ser ut til å bryte med de samme rettighetene denne konvensjonen er ment å beskytte. For eksempel kreves det at leverandørene skal samarbeide med spesialisthelsetjenesten og andre offentlige instanser uten hensyn til brukernes egne ønsker og personvern. Dette kan føre til at brukere mister kontrollen over sine egne tjenester, noe som er i strid med brukerstyringsprinsippet som BPA er tuftet på.

Kravene om registrering i nasjonale registre som KPR og IPLOS, samt en årlig evaluering av brukernes tjenestebehov, er også eksempler på byråkratiske krav som vil gjøre det svært vanskelig for leverandører å levere innenfor rammene av det BPA er ment å være. Vi verken har, eller skal ha, tilgang til disse systemene som private leverandører. Det er ikke leverandørens oppgave å kartlegge brukerne. Disse kravene vil også føre til en unødvendig kompleksitet som på ingen måte bidrar til bedre tjenester for brukerne.

Negative økonomiske konsekvenser

På sikt kan Tønsberg kommunes tilnærming til BPA gi negative sosioøkonomiske konsekvenser. Ved å gjøre det vanskeligere for seriøse leverandører å operere i kommunen, vil kvaliteten på tjenestene synke, noe som igjen vil føre til økte kostnader for kommunen i form av økt behov for andre helse- og omsorgstjenester. Dette strider mot målet om å oppnå best mulig ressursutnyttelse og kvalitetssikring, som beskrevet i rundskriv I-20/2000 fra Helse- og omsorgsdepartementet​​.

Ikke rådsbehandlet

Vi har fått bekreftet at selve innholdet i konsesjonsutlysningen ikke har vært til behandling i rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne, rådet har kun fått presentert den bakgrunnsdokumentasjonen som var lagt til saken da utlysningsspørsmålet var oppe til behandling. Politikerne og rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne må involveres aktivt for å sikre at utlysningen oppfyller både nasjonale og internasjonale standarder for menneskerettigheter og brukerstyring.

Ikke for sent å snu

Det er avgjørende at Tønsberg kommune revurderer innholdet i konsesjonsutlysningen for BPA-tjenester. Ved å sikre leverandørene en fair timepris, redusere byråkratiske krav, og sørge for transparens og inkludering av alle relevante parter, kan kommunen sikre at BPA-tjenestene ikke bare oppfyller lovens krav, men også at de gir brukerne reell verdi.

Tønsberg kommune har en unik mulighet til å bli en foregangskommune innen BPA, men da må de rette opp de alvorlige feilene i den nåværende konsesjonsutlysningen. Dette vil være til det beste både for kommunen og kommunens innbyggere, og sikre at BPA virkelig kan fungere som det verktøyet for funksjonshemmedes likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse​​ som det er ment å være.